Hjelp til Nepal

De tyske farmasøytene fra vår søsterorganisasjon, PSF Tyskland, har nå reist fra Nepal. Men katastrofen er langt fra over. Her er historien til Krishna Pyari Suwal fra Bhaktapur, som var en av dem som fikk hjelp på helsestasjonen der PSF Tyskland bidro med legemiddelkompetanse, vannrenseanlegg, medisiner og medisinsk utstyr.

Krishna bor i en bølgeblikkhytte, der familien på fem deler 12 kvadratmeter og en seng. Hun kom til helsestasjonen med feber, hoste, rennende nese og sår hals.

This slideshow requires JavaScript.

Da jordskjelvet kom, var vi midt i en tradisjonell feiring og alle satt sammen og spiste. Det begynte å skjelve, og vi stormet ned i kjelleren. Bakken ristet så mye at det var vanskelig å komme ned trappene.

Ute på gaten var det enda farligere, steiner falt fra de gamle husene og ned i de trange gatene. Mange ble drept eller alvorlig skadet. Heldigvis kom ingen i min familie til skade. Men huset vårt hadde store sprekker. Vi dro til en leir der vi delte telt med 23 stykker. Det var trangt. Men vi turte ikke dra hjem for å hente noe. Vi hadde ikke mat eller klær, og vi sov uten tepper og matter. Så begynte det å regne, det nærmet seg monsuntid. Teltbunnen ble våt, og i midten, der det var tørt, var det ikke plass til alle. På grunn av fuktigheten og kulden har jeg nå hatt feber, sår hals og hoste i fem dager.

I den tyske leiren har jeg fått hjelp fra legen, og jeg tror medisinene jeg har fått kommer til å hjelpe.

Situasjonen i teltet var uutholdelig. Noen slektninger har kjøpt bølgeblikk, også har vi bygget hytte av bambus fra skogen. Det er tross alt mye bedre enn å bo i telt. Vi har fått mat, en seng og tepper fra det gamle huset vårt. Vi måtte låne penger til hytta der vi bor. Jeg aner ikke hvordan vi skal kunne betale tilbake. Nå har vi bare nok til å dekke rentene.

Min mann og jeg jobber med å bære murstein til de øverste etasjene i nye bygninger, men nå er alle byggeplasser stengt. Vi håper vi snart kan begynne å jobbe igjen. Akkurat nå er det bare min eldste datter som kan få inntekter, hun jobber med å sy nepalske hatter.

Jeg er fortsatt redd når jeg går gjennom byen. Alle de gamle husene har sprekker og er delvis kollapset. Det er fortsatt etterskjelv. Jeg tror at jeg har feber på grunn av stress. Jeg er veldig bekymret for hvordan det går med oss. Vi har faktisk fått en pose med ris fra en privat giver, men vi har snart brukt opp matforsyningen. Jeg er redd for at vi må fortsette å ta opp lån.

PSF Tyskland jobber nå for å gi langsiktig hjelp til Nepal. Du kan bidra ved å trykke her.

Advertisements
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: